Prin©ess - Elsker min tyrkiske ektemann!

Tror i grunn overskriften taler for seg selv??

I går fikk jeg vite at vi har fått familiegjenforening og nå er jeg på vei til Yasin, og så får han bli med meg hjem igjen neste lørdag! Jeg GLEEEEEEDER meg og jeg er sååååå lykkelig!! :D

Jeg ser at jeg har en del faste lesere til tross for at jeg ikke blogger noe særlig, så det tyder i grunn bare på at dere venter på et svar fra UDI akkurat sånn som meg. Dessverre er det ikke noe nytt i saken våres. Jeg ringte senest i går og de hadde ingen nye opplysninger å komme med!

Jeg har mistet helt troen på at UDI klarer å gjøre en rettferdig jobb og at de er ærlige. De sa f.eks til meg at sakene blir behandlet etter rekkefølge etter nå de kom inn, og at siden vi måtte vente en liten stund på på at UDI klarte å registerere papirene fra politiet (2 mnd!!) så kom ikke det til å bety noe på behandlingstiden. Dette kan umulig stemme da jeg vet om noen med ca samme situasjon som oss og som søkte 1 mnd etter oss og som allerede har fått ja! Det er jo selvfølgelig kjempe bra at UDI klarer å behandle en søknad fort, men de må være rettferdige og ikke minst følge det de selv sier! Jeg er så uendelig glad for at jeg skal reise til Tyrkia på lørdag, for hvis ikke hadde det vært veldig deprimerende å sitte her og bare vente og vente. 

Jeg hadde lenge håpt at vi skulle få reise hjem sammen etter at jeg har vært der nede, men det tviler jeg sterkt på at det blir. Men jeg skal prøve å holde motet oppe og så satser vi på at vi får svar snart! om ca 2 uker har det gått 6 mnd, så det bør nærme seg nå! 

I går overrasket min kjære meg med en hotellweekend på et All-inclusive hotell i Manavgvat når jeg reiser nedover i januar! Gjett om jeg gleder meg altså! Her har dere noen bilder:

Jeg gleder meg som en unge til vi skal få litt tid helt alene sammen på ferie! Det blir så herlig! Håper på positive nyheter fra UDI snart! ♥ 

Jeg har vært verdens værste blogger de siste månedene. Jeg har i grunn ikke hatt noe som helst overskudd eller lyst til å blogge. Tiden har ihvertfall ikke stått stille og det er nå (siden kl er over 12) 39 dager til vi skal forhåpentligvis ha fått svar på familiegjenforeningen. Den magiske datoen er 28 januar! 

Jeg har bestilt meg tur nedover til Tyrkia 14 januar for bare 299 den ene veien og 399 den andre! SYKT! Så da har jeg et veldig lite håp og et stort ønske om at Yasin skal få reise hjem igjen sammen med meg. Da tar jeg med meg en ekstra koffert så jeg får plass til en del av tingene hans! Jeg har ikke ord for hvor masse jeg gleder meg til han kommer og til å dele resten av livet mitt sammen med han! Jeg føler at alt liksom står på vent her hjemme, og at planene våres står helt stille siden han ikke er her! 

Jeg har ikke hørt så alt for masse fra UDI. Jeg sendte dem en mail nå nettopp hvor jeg spurte hvordan det gikk, og jeg la ved lønningsslippen for desember! Da tenker jeg at jeg får svar på onsdag siden de har kuttet ned behandlingstiden på mail til 3 dager! 

Jeg GLEDER meg forresten til jul! Det blir første julaften på 5 år at jeg ikke jobber, så i år fortjener jeg å late meg som bare det på julaften! Skulle bare ønske Yasin var sammen med meg, men det blir ihvertfall HVERT år fremover!!

Udi-updaten denne gangen er at ingenting har skjedd siden sist! Saken våres er forsatt ikke registrert hos UDI. Den har altså ligget å ventet på å bli registrert i to mnd hos dem nå. Jeg merker jeg mister håper på å få behandlet søknaden innen behandlingstiden på 6 mnd. Vi blir nok av de uheldige som må vente litt ekstra.. 

Nå kommer verdens seineste innlegg for nå har jeg endelig tid og ikke minst internettkapasitet til å legge ut bilder fra Tyrkiaturen min i oktober. Det er hele 1 mnd siden jeg var der, så da er det på tide og få ut bildene. 

Første dagen var vi i Alanya og spiste frokost. Vi spiste durumkebab til frokost, noe jeg har savnet kjempe masse i Norge!

Etter det husker jeg ikke helt hva vi gjorde men jeg lurer på om vi stakk på Alanyum og sånn. Senere på kvelden reiste vi ihvertfall tilbake til Alanya til en restaurant som heter White n White! Sjefen til Yasin anbefalte han denne restauranten samt en annen venninne av meg anbefalte den til meg. Vi begge gledet oss til å spise der, men vi ble nok begge litt skuffet. Alle kelnerene og alt av bord og stoler og sånt var hvit! Det var kjempe fint ut der og sånt, men vi var ikke helt fornøyd med maten og kelneren. Jeg spurte om de hadde noe annet i stedet for kokte poteter fordi jeg ikke er så veldig glad i kokte poteter og det skjønte de ikke eller det var ikke mulig. Ellers var det veldig lite saus på maten og forretten var ikke god. Men vi er veldig glad vi prøvde restuaranten likevel da. Det var jo kjempe koselig der og det var kjeeeempe fin utsikt inn mot havnen. Denne restauranten lå nemlig på stranden. 

Neste dag tilbringte vi på stranden. Dette var i grunn den eneste dagen vi var på stranden for det var kaaaaldt! Det var sånn sur vind, så det gikk greit om en lå heeelt stille da. Men nå var jo jeg ikke i Tyrkia for å få sol! 

Senere samme dag gikk vi ut og spiste middag sammen med Christina og Kadir før vi gikk hjem til dem for å spille kort og drikke! Det var utrolig koselig! Jeg elsker å spille kort og andre spill! 

Dagen etter reiste vi til Alanyum i Alanya for å shoppe litt! Der møtte vi lillesøsteren til Yasin Songül! Hun ble 21 år gammel den dagen så vi satt oss ned og tok en milkshake sammen slik at jeg fikk gitt henne gaven fra Norge. Jeg ga henne en klokke fra Cmyk og den ble ho kjempe glad for! 

Etter Alanyum kjørte vi ned til havnen og gikk på promenaden i solnedgangen. 

Dagen etter husker jeg ikke hva vi gjorde på dagen. Men vi skulle ihvertfall i bryllup til søskenbarnet til Yasin senere på kvelden. Vi var litt tidlig ute i Alanya og valgte derfor å sitte litt å se på sjøen før vi stakk i bryllupet. 

Lørdagen besøkte vi Christina og Kadir igjen og spiste kjempe deilig mat og drakk og koset oss med kortspill igjen! Jeg har desverre ingen bilder fra den kvelden. Dagen etter var søndag og den siste hele dagen min. Denne dagen gikk bort i å  være sammen med familien til Yasin. Moren lagde middag til oss og etter det var vi ute og møtte kjæresten til søsteren Songül. Dagen etter var det tid for avreise hjem til Ålesund. Turen gikk i grunn greit for seg, utenom en helt forferdelig BurgerKing ansatt på Antalya flyplass. Husker forsatt navnet hennes også.. Hehe. Så om dere ser ei som ikke klarer å gjøre jobben sin og bare bestemmer seg for å gå fra køen sin og blir borte i 5-10 minutt som heter Mine så vet dere hvem jeg snakker om! Hun hadde bare verdens værste holdning og jeg fikk VELDIG lyst å snakke med sjefen hennes! 

Det var godt å få litt tid sammen med min kjære men tror nok begge to var preget av at vi ikke hadde mer enn 6 dager sammen i tillegg til at vi ikke får se hverandre før kanskje i januar 2012! Håper for Guds skyld at dette året går fort!